DIAKONISSEHUSET LOVISENBERG

150 års jubileum

20.11.1868 - 20.11.2018

 

Hvem og hva er Diakonissehuset?

Historien om Diakonissehuset er først og fremst historien om hvordan moderne sykepleie fikk sitt gjennombrudd i Norge, ledet an av anstaltens første forstanderinne, Cathinka Augusta Guldberg. Cathinka blir med rette omtalt som Norges første sykepleier. Hennes oppofrende innsats er for lengst nedfelt i historiebøkene, og den 20. november 2018 er det hele 150 år siden fortellingen begynte, i hjertet av Christiania by. Og hva Cathinka og hennes medarbeideres innsats har betydd på dette området, kjenner de fleste noe til, men som vi alle kan lære mer om.

Diakonissehusets gjennombrudd i Norge var også starten på hele den kirkelige diakoni. Denne tjenesten har mange sider med innsats blant alle slags nødlidende mennesker. Diakonissehuset tok selv opp atskillige av dem og ble en impuls til andre kirkelige tiltak. En viktig innsats som medvirket til den sterke moderne sosiale innsats på organisatorisk og samfunnsmessig basis.

November 1868.

Cathinka Guldberg står ved siden av en toetasjes bygning med smårutete grønnlige vinduer på Grønland, Christiania. Smale bratte trapper leder opp til den ene av bygningene. Inne er rommene små, og det er lavt under taket. Kommunalgården har vært både barneasyl og epidemilasrett.

 

Nå skal den bli Cathinkas arbeidssted og bolig.

Pioneren

Cathinka Augusta Guldberg (1840-1919) er grunnleggeren av Norges første sykepleierskole. En banebrytende skikkelse og nyskapende pioner i en krevende tid for kvinner. Drivkraften i Cathinka Guldbergs virksomhet var det kristne kallet. Hun så nøden i samfunnet, og hun gjorde noe med det. Siktemålet var å nå nødlidende mennesker med hjelp og kvalifisert omsorg. Diakonisseanstalten ble derfor det første sted som utdannet diakonisser (sykepleiere) i Norge. Diakonisseanstaltens sykehus flyttet i 1895 til Lovisenberg (i dag Lovisenberg Diakonale Sykehus). 

Diakonissehuset anno 1888

Moderhuset

Georg Frølich, direktøren i Nitedals Krudtverk, ga i sin tid et svært betydningsfullt råd til en grosserer ved navn O.E. Kiær. Han hadde bestemt seg for å kjøpe en eiendom og forære den til diakonissegjerningens videre utvikling. «Hvor finner jeg en slik eiendom, spurte Kiær. – «Kjøp Lovisenberg», sa Frølich umiddelbart. Og slik ble det.

Lovisenberg lå på en høyde, så vidt innenfor den daværende bygrensen, omringet av grøntområder og landlig ro. En helt suveren beliggenhet til diakonissenes formål. Da Diakonisseanstalten tok over stedet i 1883 lå det bare et gammelt gårdsbruk på eiendommen. Kort tid etter ble det oppført et diakonissehus som hjem for søstrene.

«Moderhuset», som det ble kalt, er et ikonisk og rommelig  byggverk i tre høyloftede etasjer. Bygget stod ferdig i 1888, og søstrene flyttet opp hit fra Ullevålsveien 1.